Rådighetsbegrensninger ved generasjonsskifte – ny praksis

Ved overføring av bolig og fritidseiendommer med forbehold om bruksrett for giver, vil man ofte kunne gjennomføre generasjonsskifter på en svært gunstig måte. Ved fritidseiendommer kan giver forbeholde seg inntil fire uker bruksrett i året. Den kapitaliserte verdien av bruksretten skal normalt aksepteres som fradragsberettiget ved beregning av arveavgiften. Fradraget beregnes med utgangspunkt i eiendommens avkastning for de aktuelle ukene. Denne avkastningen utgjør nå 4% av eiendommens verdi. Den beregnede verdien skal deretter kapitaliseres i samsvar med den kapitaliseringsfaktoren som er angitt i arveavgiftsloven og som er fastsatt med utgangspunkt i givers forventede gjenværende levetid. Jo yngre giver er, jo større effekt vil bruksretten få for arveavgiften.

Som et eksempel kan nevnes at en hytte til en verdi kr 4.000.000 som overføres til barn når foreldrene er ca 55 år, vil gi et fradrag på ca kr 1.300.000. Dette viser at god planlegging i familien kan gi store utslag i form av spart arveavgift.

Dersom bruksretten er for omfattende vil det kunne føre til at verdien ikke kan påberopes som fradrag ved arveavgiftsberegningen. Resultatet vil da kunne bli at arveavgiftsberegningen må utstå til bruksretten eventuelt bortfaller. I så fall vil det være verdien når bruksretten faller bort, som danner grunnlag for avgiftsberegningen.

De samme prinsipper gjelder også ved overføring av andre verdier, f eks ved rådighetsbegrensninger knyttet til aksjer. Skatteetaten har nylig avgitt en uttalelse som innebærer at det ved overføring av aksjer som f eks er underlagt stemme- og utbyttebegrensinger, kan medføre at overføringen ikke anses foretatt i arveavgiftsmessig forstand. Konsekvensen av det vil kunne være at arveavgiftsberegningen utsettes til begrensningene opphører.

Denne endringen vil kunne få store konsekvenser ved overføring av formuesgoder til neste generasjon.